Acid

Merknad: Dette innlegget er fleire år gammalt. Informasjonen kan vere utdatert.

Google lanserte ein betautgåve av vevmysaren Google Chrome for eit par dagar sidan. Brukaravtala dei la ved var heilt forverdeleg, men dei har endra henne no. Tok difor ein titt. Førebels liker eg det eg ser. Han er snøgg å starta, veldig lite fjas i brukargrensesnittet og syner fram vevsidene mine heilt rett. Men han lyt klara Acid2-testen og skåra høgt på Acid3. Acid-testane er eit hjelpemiddel for utviklarar til å sjå om vevmysarane deira duger, men fungerer òg som målestokk for brukarane. I Acid2 kjem det fram eit pikselisert bilete av eit smilefjes. I Acid3 kjem det seks rektanglar med ulik farge og ein poengsum. Du finn Acid-testane med referansar på Acidtests.org.

Eg har testa dei vevmysarane eg har tilgjengeleg nett no (eg har òg Netscape 8.1.2, men Netscape-lesaren er lagt ned). Dei er testa på Windows Vista Enterprise SP1.

Vevmysar På nynorsk Acid2 Acid3
Opera 9.5.1 Ja heilt rett 84/100
Google Chrome 0.2 Nei heilt rett 77/100
Firefox 3.0 Ja heilt rett 71/100
Safari 3.1.1 Nei feil med auga og panna 75/100
Internet Explorer 7 Ja alt feil 12/100

Konklusjon: Internet Explorer syg og Opera er framleis best. Google Chrome er snøggare enn Firefox, men Firefox er betre enn Safari og finst dessutan på nynorsk. Alt er betre enn Internet Explorer, sjølv om denne finst på nynorsk.

Merk at desse resultata kan avvika frå dine resultat om du prøver. Innstillingane i vevmysaren har mykje å seia på sluttresultatet, og aller helst skulle eg ha testa ein fersk kopi av alle mysarane. Eg skulle òg ha testa i Mac og i Linux, men eg har ikkje desse tilgjengeleg nett no.

Permanent link to this article: https://boba.no/2008/09/acid/

5 comments

Skip to comment form

  1. Eg hev lasta ned kjeldekoden til Chromium og nett starta omsetja han so vidt til nynorsk.

    Du gløymde det viktugaste. Um dei er fri programvare elder ikkje. Difor eg berre brukar anten Firefox elder Chromium når han kjem til Linux.

    • Simon on 7. september 2008 at 0:32
      Author

    Eg tykkjer ikkje fri programvare (for dei uinnvigde: open kjeldekode) veg så høgt. Det er viktigare at programvara fungerer enn at eg kan fikla med kjeldekoden.

    Eg er tilhenger av åndsverk, og på same viset som eg fordømmer folk som klipper sine eigne utgåver av filmar (t.d. The Phantom Edit), stør eg Opera i å ikkje gje fri kjelda si. Som Opera har prova, gjeng det an å utgje eit knallbra produkt heilt gratis utan å gjera kjelda fri.

    • Simon on 25. september 2008 at 0:02
      Author

    Eg kvitra nyleg dette om Google Chrome, men legg det til her òg: Pluss for at fanane er ulike prosessar. Minus for at han tek opp mykje ressursar, vert installert på éin brukar (det er slitsamt for administratorar), og for at han ikkje er Opera.

    • Simon on 17. november 2008 at 23:45
      Author

    Det hevdast at I€8 skal støtta vevstandardane når han kjem. Eg trur det ikkje før eg får sjå det. På ei anna side: di lenger tid I€7 er Window$-standard, di fleire brukarar vil migrera til Eldreven — eller endå betre, til Opera.

    • Simon on 11. desember 2008 at 0:46
      Author

    Fyrste alfautgåva av Opera 10.0 gjer 100/100 på Acid3. Og inneheld ei skikkeleg bra forbetring: auto-oppdatering. Altså er det slutt med å måtte lasta ned installasjonsfila for kvar oppdatering, eit av dei få føremonna FF hadde over Opera. Saman med Opera Link som kom i versjon 9.5, er Opera betre enn nokon gong. (Ei alfautgåve er ikkje rekna som ferdig, så den endelege utgåva av Opera 10.0 vert betre enn den som er tilgjengeleg i dag.)

Comments have been disabled.